Aktiviteter ble glemt, og det var vanskelig å ha oversikt over tiden. Både Anna-Greta og døtrene hennes la merke til at noe var galt. Etter å ha vært på et helsesenter, og deretter blitt undersøkt på en minneklinikk, ble Anna-Greta diagnostisert med Alzheimers sykdom. Sykdommen gjorde det vanskelig for henne å ha oversikt over tiden, men «klokka i vinduet», som Anna-Greta kaller den, gir sikkerhet og hjelper henne med å holde de daglige rutinene.
Anna-Greta har bodd på Muskö så å si hele livet. Hun ble født og vokste opp på øya, og alle tre søsknene hennes bor der ennå. Mannen hennes, Birger, hadde et båtbyggeri der, og Anna-Greta var i hjertet av driften, og sydde båtpresenninger. Det fantes også et gjestehus i gården der barna og barnebarna tilbrakte somrene.
Håndarbeid har alltid vært en viktig del av livet hennes. Hun driver alltid og strikker et par sokker til familie, venner og ansatte i hjemmetjenesten.
Hverdagslivet endret seg
Som en aktiv person synes Anna-Greta det er vanskelig å håndtere at hukommelsen hennes ikke lenger er som før, selv om hun tidvis er klar over sykdommen sin. Hun synes det er enklere å godta de fysiske begrensningene, for eksempel at balansen ikke lenger er som den var. Hun har alltid verdsatt å være fri og uavhengig. Nå savner hun det å ikke lenger kunne kjøre bil.
«Det var tøft for både mamma og oss før vi visste hva som var i ferd med å skje. Vi merket at hun hadde problemer med å huske avtaler. Noen ganger trodde mamma at familien hennes var hos henne, selv om vi var i byen, og noen ganger våknet hun uten å vite hvor hun var. Når hun ringte oss, måtte vi overbevise henne om at hun var hjemme, for å distrahere henne, og vi snakket om ting hun hadde gjort den dagen, i stedet», forklarer Ulrika.
I dag bor Anna-Greta alene i huset på Muskö. Hjemmetjenesten kommer om morgenen og kvelden, og døtrene, Ulrika og Kristina, bytter på å besøke henne. Øysamfunnet er sammensveiset, og pensjonistene i nabolaget spiser lunsj sammen hver uke. Disse sammenkomstene er noe Anna-Greta liker godt.
«Noen tenker sikkert at det er litt øde her ute på Muskö, men jeg føler meg trygg her, og jeg trenger ikke passe sammen med alle. Her kan jeg gjøre det jeg vil», sier hun.
Med riktig støtte har det blitt lettere å følge rutiner
Anna-Greta trenger støtte for å kunne bli værende hjemme. I tillegg til pleie fra familien, hjemmehjelp og transporttjenester trenger Anna-Greta støtte for å kunne fortsette å utføre husarbeidet på egen hånd. Hver dag klargjør hun måltider, tømmer oppvaskmaskinen, tar ut søppel og tar medisinene sine.
For å kunne redusere antallet ting som blir glemt, bruker familien nå en kombinasjon av papirkalender og den digitale kalenderklokka CARY Base.
«Mamma er veldig flink til å skrive ting ned i papirkalenderen. Problemet er at vi, familien hennes, ikke kan se kalenderen fra der vi er. Når mamma ringer og spør om noe som står skrevet i den, er det vanskelig for oss å helt forstå hva hun mener», sier Ulrika.
«Med den digitale kalenderen, derimot, kan familien koble til CARY Base via myAbilia-appen og både se og legge inn aktiviteter ved hjelp av en mobiltelefon», fortsetter hun.
Aktiviteter tilpasses individuelt for Anna-Greta ved å legge til selvvalgte bilder og talemeldinger. En visuell og hørbar påminnelse vises før hver aktivitet.
Opprettholde bedre tidsbevisshet
Anna-Greta kaller CARY Base «klokka i vinduet» fordi den er plassert i vinduet hvor hun kan holde øye med den fra godstolen. Ifølge Anna-Greta er det beste at hun raskt kan se hvilken dato, ukedag og hvilket klokkeslett det er. Det kan være spesielt vanskelig å vite om det er ettermiddag eller kveld i mørketida om vinteren.
Noen ganger tenker du «Hvilken dag er det egentlig i dag?», så kan du se raskt på klokka, og finne det ut med det samme.
Følelsen av trygghet og frihet
CARY Base har gitt hverdagen mer fred og ro, og Ulrika og Kristina føler seg enda mer involvert i morens liv.
«Som pårørende til en person med demens vet du ikke alltid hva personen tenker, gjør eller hva som skjer i hodet deres. Etter vi fikk dette hjelpemiddelet, har det blitt lettere å møte mamma i hennes verden, og vi kan diskutere hva som skal skje i løpet av dagen, på en tydeligere måte. Mamma har blitt roligere, og det er en trygghet for oss å vite at hun kan fortsette å bo hjemme og takle det meste som skjer i hverdagen», sier Ulrika.
Det å kunne få bli værende hjemme betyr at Anna-Greta kan fortsette å leve livet sitt etter egne betingelser. I tillegg til å sosialisere med venner, søsken, barn og barnebarn er høydepunkt i hverdagen hver gang hun kan være aktiv og gå ut.
«Frihet og god helse er viktig for meg», konkluderer Anna-Greta.
